Spedbarnskolikk

 Babyen din gråter hjerteskjærende og intenst. Trekker beina oppunder seg, fekter med armene og presser hodet bakover. Trøst hjelper ikke. Det som skulle være en fredfull tid sammen med den nyfødte har utviklet seg til småbarnsforeldres verste mareritt.

Kolikk er en tilstand som viser seg ved at barnet gråter utrøstelig hver dag i en lengre periode. 10-15 % av alle barn får kolikk.
Kolikk kommer som regel i løpet av de første 2-4 uker etter fødsel, og symptomene varer sjelden lenger enn tre måneders alder
.


Tegn på kolikk:

  • periodevis, uforklarlig, intens skriking hos et ellers friskt barn.
  • beina trekkes ofte opp mot magen.
  • hode og overkropp bøyes ofte bakover.
  • urolige arm- og benbevegelser barnet er oftest helt utrøstelig.


Behandling:

Når kiropraktoren velger å behandle et kolikkbarn, vil det alltid i forkant ligge til grunn en grundig undersøkelse av barnet og en dyptgående samtale med en eller begge foreldrene. Selve behandlingen er meget skånsom, og prinsippet er det samme som ved behandling av voksne, nemlig å få muskulatur og ledd til å bevege seg normalt.
Behandlingen er ikke forbundet med ubehag eller plager for barnet.
Rådgivning er en vesentlig del av behandlingen. Amming, kost, morsmelktillegg, søvnatferdsmønster, hvordan bære barnet, hvordan trøste barnet er gjerne temaer som blir berørt.


Resultater:

Mange barn med kolikksmerter har god effekt av kiropraktor­behandling. Dette støttes av flere forskningsrapporter fra bl.a. Danmark, Norge og Syd-Afrika, som viser at barn med kolikksymptomer blir betydelig bedre eller helt asymptomatisk av kiropraktorbehandling. I Norge refereres det ofte til en undersøkelse hos en kiropraktor i Bergen hvor den manuelle delen av behandlingen hadde like stor effekt (3 av 4 ble bra) som en kognitiv intervensjon d.v.s. råd og veiledning.

KISS/KIDD

 Legen og manuell medisineren, Heiner Biedermann begynte å bruke begrepet KISS på begynnelsen av 1990 tallet. Han har over årene behandlet mange tusen barn med KISS-KIDD problematikk. Før barnet er et år gammelt finner han at som oftest er en behandling nok for å tilbake funksjon i nakken hos 80-90% av barna, og at en tredjedel trenger oppfølging hos fysioterapeut.

Etter barnet er 12-14 mnd gammelt, finner han barnet trenger minst to behandlinger og at ca halvparten trenger videre fysioterapi.


KISS kan bli oversatt som en kraftig nakkelåsing som påvirker barnets utvikling og velbefinnende.
God nakkefunksjon er grunnleggende for barnets generelle utvikling, koordinasjon og integrering av sanseinntrykk.
Barn er annerledes enn voksne på mange måter, de har et uferdig nervesystem, de er mykere og mer bevegelige. Størrelsen og tyngden på hodet relativ til kroppen er mye større enn hos voksne. Samtidig er muskulaturen til å holde hodet oppe svakere.

Noen av de hendelsene som kan påvirke nakkefunksjonen hos barn er:
  • En tøff fødsel
  • Fødselsforløsende hjelpemidler som vakuum eller tang
  • Sete-leie
  • Tvilling-leie
  • Hos større barn kan traumer og stress også påvirke nakkefunksjonen.

KIDD er betegnelsen for et større barn med et udiagnostisert KISS problem. KISS-KIDD er ikke en sykdom.

KISS er betegnelsen for "kinematic imbalance due to suboccipital strain".

KIDD er betegnelsen for "KISS-Induced Dysgnosia and Dyspraxia"< br />
Dysgnosi: sanseintegrasjons forstyrrelse

Dyspraxia: Klossethet


Symptomer hos KISS barn kan være følgende:

  • Favorittside av nakken eller skjevstilling
  • "Banan-form" eller C skoliose
  • Kolikksymptomer eller generell uro
  • Ligger med hodet ekstremt bakoverbøyd
  • Amme/sugeproblemer
  • Ømhet/hypersensitivitet i nakken, og liker ikke når man tar på nakken eller får klær over hodet
  • Asymmetrisk hodefasong eller skjevt hode

Symptomer som går under betegnelsen KIDD kan være følgende:

  • Konsentrasjonsvansker
  • Hodepine
  • Balanseproblemer
  • Forsinket motorisk utvikling
  • Mage-/tarmproblemer


Etter en grundig undersøkelse består behandlingen av lette trykk for å få tilbake normal funksjon i nakken. Deretter gis det råd, veiledning og øvelser som foreldrene kan gjøre hjemme. Noen barn trenger kun noen få behandlinger og en ettersjekk, og andre trenger oppfølging hos barnefysioterapeut i tillegg.
Kiropraktoren henviser til barnefysioterapeut, røntgen eller annen (lege-) spesialist der det er nødvendig.